Historikk

Min første golden kjøpte jeg i 1992 fra Kennel Begora, en hannvalp ved navn Begora's Tequila Sunrise, Sunny. Jeg fant ved han alt jeg ønsket meg ved rasen, han var veldig lydhør, lettlært og hadde et veldig trivelig gemytt. Vi trente lydighet, var på utstillinger og samtidig var han den perfekte familiehund både for barn og voksne.

                                  Begora's Tequila Sunrise

Da han var rundt 1 år, våknet lysten på flere hunder, og hva var da mer nærliggende enn å kontakte Ragnhild på kennel Begora?  Dette endte opp med at Sunny's far, Begora's Stranger in Paradise "Per" flyttet til oss på en fòrvertavtale.  Visst var vi fornøyde med den hunden vi hadde, men her fikk vi en som jeg nok aldri kommer til å oppleve maken til.  Han var bare så utrolig snill og god, samme hva som skjedde beholdt han den samme roen.  Han var med overalt, i hønehuset hvor han holdt hanen i sjakk mens vi plukket egg - som han deretter fikk bære inn på kjøkkenet.  Han taklet den yngre hannhunden med glans, barna i huset likeså.  Hans store lidenskap var å bære rundt på hønene, om hønene var så glad i å bli båret på, er en annen sak.  Det var i alle fall ikke et egg eller ei fjær som ble skadet.  Til vår store sorg ble Per bare 7 år gammel.

                                                     Begora's Stranger in Paradise

Noen måneder etter at Per kom hjem til oss, leverte også hans far flyttemeldingen til Ragnhild på de samme vilkår.  Linchael Wild Briar "Brian", var nå den eldste av hannene i huset, og tok det hele med stoisk ro.  Han var en livlig og aktiv hund, snill og blid.  Dette var egenskaper han beholdt hele livet ut, vi mistet han når han var nesten 14 år.

                                                      Linchael Wild Briar

Denne tiden med tre hanner i huset lærte og ga meg utrolig mye.  De to eldste var stadig brukt i avl, og fristelsen ble stor til å anskaffe seg en tispe.  Våren 1994 ble N uch Begora's Pearl parret med Per, og hennes datter Begora's Philadelphia "Dellie" flyttet hjem til oss.  Hun ble min første avlstispe, men jeg har pr.idag ingen etterkommere etter henne selv.  I hennes første kull ble det født bare hannhunder, og når disse forlot huset kjøpte jeg en tispevalp fra kennel Pebishar som Brian var far til, Pebishar's Emilie.  Hun danner i dag grunnlaget for all videre avl her i huset, og er nå mor, bestemor og oldemor til alle mine tisper som skal bære genene videre.